Forebygging – På kollisjonskurs

Manglende sjømannskap er den hyppigste årsaken til kollisjon. På fritidsbåter går utviklingen i retning av at man fra utkikksposten ikke har godt nok overblikk. Med det tiltagende inntoget av teknikk om bord blir noen båtførere uforsiktige og stoler for mye på navigasjonsutstyret og baserer seg på skjermene og waypoints. Nettopp den økende bruken av autopiloter og skjermer får føreren til å miste fokuset på omgivelsene rundt båten; det blir fristende å hente noe under dekk eller foreta seg noe i cockpiten. Handler man som beskrevet ovenfor, så handler man grovt uaktsomt.

Plikt til å holde utkikk

Det fremgår av sjøveisreglene (regel nr 5, «Utkikk») at det i ethvert fartøy alltid skal holdes ordentlig utkikk ved syn og hørsel så vel som ved alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold for å kunne foreta en fullstendig vurdering av situasjonen og faren for sammenstøt. Dette gjelder ikke kun for seil- og motorbåt men for alle fartøyer, også for marine- og yrkesfartøyer. Disse sistnevnte skipstypene innehar vanligvis moderne teknikk, og du bør ikke stole på at du og din båt alltid blir sett.

Skippers ansvar

En skipper kan ikke stå ved roret og holde utkikk hele tiden. Særlig ved lengre turer har man jevnlig behov for pause. Men det er opp til skipperen å finne en egnet rorvakt som kan assistere. Her bør man som skipper tenke seg godt om. Selv om du ikke står ved roret når kollisjonen skjer er det du som har ansvaret.

Avvik på GPS’en

Antallet av grunnstøtninger stiger. Det er alltid en viss unøyaktighet i posisjonsbestemmelsen på GPS’en. I dag kan det fortsatt være opp til 200 meters forskjell fra hvor man i virkeligheten befinner seg. Likeledes kan en dårlig satellitt-konfigurasjon føre til avvik. Hvis man under disse omstendighetene kun baserer seg på plotteren, kan man fort gå på et skjær. Elektroniske sjøkart baserer seg strengt tatt på sjøkart fra yrkesskipsfarten som dekker et stort område og er derfor ikke særlig egnet til å navigere etter i trange sund eller nærme land og skjær. Moderne navigasjonselektronikk er mye mere hensiktsmessig å bruke på åpen vann, klar av kysten og på lange strekninger. Det er fortsatt et hjelpemiddel og ikke en erstatning for å navigere oppmerksomt og utvise godt sjømannskap. Papirkartet er fortsatt anbefalt. Man bør derfor kunne navigere etter papirkart dersom elektronikken om bord skulle svikte.

Korrektur av sjøkart

Både elektroniske sjøkart og papirkart skal regelmessig oppdateres eller korrigeres av brukeren. Dette forsømmes i stor grad. I beste fall setter man spørsmålstegn ved at sjømerkene på kartet ikke stemmer overens med det man ser på vannet. På grunn av vrak eller kraftig tidevann kan det hurtig oppstå nye lavvannsområder. Da er det fare for å gå på grunn.

Et spørsmål om perspektiv

Små skjermer gjør bruken av zoom-innstilling nødvendig. Her bør man gjøres oppmerksom på at når det sjeldent zoomes er det vanskelig, og noen ganger ikke mulig, å observere grunnene i kartet. Så bli fortrolig med dine elektroniske kart og kontroller regelmessig om det valgte zoomnivået gir all nødvendig informasjon.


Radar eller AIS

Beslutningen om hvorvidt du har behov for radar til båten avhenger hovedsakelig av ditt foretrukne farvann. Hvis du for det meste beveger deg langs kysten og unntaksvis om natten er det nok å holde nøye utkikk. I sterkt trafikkerte områder hvor tåke ofte hemmer synet som f.eks. Den engelske kanal eller Gibraltarstredet er en radar på sin plass. Det krever dog en viss øvelse i bli komfortabel med en radars gjengivelse av båters posisjon. Som erstatning eller supplement til radaren er visualiseringen av havtrafikken via Automatic Identification System (AIS) vesentlig mere bekvem å bruke.